Tenk at man vil d her!?

Da va æ landa i Milano.... og ja, æ har hjemlengsel allerde:s Va jo seff digg å ha privatsjafør å greier, d skal æ ikke nekte for at føltes ganske posh:p men der stoppa posh feelingen! Når æ kom til byrået va jo alle veldi hyggeli å sånn, men fikk seff fort beskjed om at æ va stor, å at ræva mi va sigen...æ måtte forte mæ å gå ned til 90 cm på hofta og æ måtte stramme ræva( fikk kort til gymmen og greier)... og d va jo greit, va forberedt på den så... dem sendte mæ nu ikke hjem, da va æ fornøyd:p

Men SÅ sa d pang! Når portiern lokka ijenn døra etter sæ etter å ha fulgt mæ til leiligheta, skjønte æ pluttseli at æ va peise aleina i en millionby! sånn helt ALEINA... ensomhetsfølelsn va crazy. en ting e å være aleina i et par uker, men når d bynne å bli snakk om opp mot 3 mnda i en fremmed by, blir d hefti, ganske så absolutt liksom!
Nei all in all va d en crappy dag, va rundt å sku gjøre mæ kjent me metroen å slikt så æ va klar til å finne frem til castingan og byrået imorn, va på gråtn opp til flere gang faktisk, LOL:p Den ene gangen fordi æ blei jagd vekk fra et bord i en cafe fordi æ ikke hadde betalt for å sitte der! va så emosjonell å blei så irri at d trilla faktisk ei tåra... haha! dæven man e rar nån gang...

JAJA, crappy start men vi satse på at d blir bedre ettervært, æ har trua;) skal møte på byrået imorn hal 10, å få kortan mine, portofolien min og castinglista mi... Ny dag, nye mulighet;)

-Chiao! :*